Psykolog Torunn Beate Berges erfaringer berører. Hun formidler en beretning om å gå hånd i hånd med døden. En slags emosjonell oppskriftsbok der den mest sentrale ingrediensen er kjærlighet. Historier som måtte fortelles. Vi som leser kjenner oss igjen i følelsene, og forstår det vi ikke selv har erfart.

Dette er helsefremmende skriving på sitt beste og viser at når en bok bare må skrives, gir et forlags assisterte selvpublisering nye mulighetsrom. Dette er en bok der målgruppen vokser frem underveis. Den berører oss alle, ikke med en gang og samtidig, men etterhvert som livet leves. 

Dette er ikke opphøyd poesi, men likevel ekte formidling. De korte glimtene fra et levd liv er vakkert illustrert av fotograf Svein Rosseland. Ny kjærlighet vokser frem og forsterker budskapet i prosjektet. Illustrasjonene legger styrke og symbolikk til teksten. 

Torunn Beate Berge skriver om kjærligheten, og formidler håpet gjennom en tro som ikke er påtrengende. Den kommer som hennes svar på alle spørsmålene det ikke er mulig å finne svar på. Gjennom både ord og bilder er boken full av en slags raus giverglede. Ord til ettertanke. Hun trengte å skrive den. Vi trenger å lese den. En vakker bok om tro, håp og kjærlighet. En generøs gave til noen som har mistet. Til noen som har funnet troen. Til noen som trenger håpet. Til noen som ønsker å se lyset i døden, og det største av alt, nemlig kjærligheten til livet.