Jonas og det farlige dypet
I denne tredje boken om Skjærgårdsbarna reiser Jonas alene til Bergen med tog. Der treffer han onkel Geir som har invitert ham til hytta i Eivindvik. Jonas blir bedre kjent med tvillingene Maja og Martin. Når en dykker spretter opp av vannet like ved Gulatinget og to skumle menn forsvinner i rask fart fra stedet, skjønner Jonas at Sognefjorden gjemmer på flere mørke hemmeligheter. Hva prøver de å skjule?
Alt om Sognefjorden
Gulatinget
For skrekkelig lenge siden, kanskje over tusen år, så var mange av Norges småkonger samlet til ting. Akkurat som dagens storting, hadde man samlinger hvor en bestemte lover og regler for samfunnet. Gulatingsloven er forløperen til Norges lover. Gulatinget i Sogn og Fjordane, er et tusenårssted som skal markere denne viktige historiske hendelsen. Ingen vet helt sikkert hvor det første tinget ble holdt, men man tror det var i Gulen kommune, i nærheten av Eivindvik, derfor fikk den viktige loven navnet Gulatingsloven.
Visund utenfor Bergen
På Håkonsvern utenfor Bergen, finner vi et miljøfyrtårn. Det er et tre etasjers kontorbygg til 100 mennesker som jobber i forsvaret. Det sto ferdig i 2015 og er kåret til et av Norges mest energieffektive bygg. På taket er det solceller som gir mye strøm. Bygget har klimavegger og varmepumpe. De varmer opp sjøvann og sender det rundt i bygget som en flytende varmeovn. Bygget er et godt eksempel på at det går an å bygge miljøvennlig, når man bare er interessert nok og engasjert i å spare naturen.
Hellisøy fyr
Hellisøy fyr ligger langt ute og sør for utløpet av Sognefjorden. Fyrtårnet er Norges neste eldste støpejernstårn etter Eigerøy fyrstasjon i Rogaland. Fyret er rødmalt med to hvite belter og er 32.3 meter høy. Linseapparat og lyktehus er fra 1903 og er fremdeles i drift. Lyset har en rekkevidde på 18.8 nautiske mil. Det lyser fast hvitt med et blink hvert 30. sekund. Fyrvokterboligen ble oppført i 1903 etter at den gamle boligen ble truffet av et lyn og brant ned året før. Fyret ble automatisert i 1992 og fyrstasjonen med fyrtårn, fyrvokterbolig, maskinhus og naust ble fredet i 2000. Fyret brukes til fyrkafé, utstilling og utleie til feriegjester.
U – 864
Under andre verdenskrig bygde tyskerne ubåter i kampen for å vinne verden. U-864 var en av dem. Båten var ferdig i 1943, og la ut på tokt for å frakte krigsmateriale fra Tyskland til Japan. Det var tegninger av fly og kvikksølv som de skulle bruke til å lage våpen. Før den kom til Bergen var den innom Horten i Vestfold, fordi den hadde problemer med en snorkelmast. På vei til Bergen var den også innom Farsund for reparasjoner fordi den traff et skjær. Engelskmennene, som var på norsk side, fanget opp radiosignaler og avslørte u-båten. De sendte bomber på båten, som måtte repareres i Bergen i januar 1945. Det var bare noen måneder før krigen ble slutt i Norge. 9. februar lå en britisk ubåt og ventet utenfor Vestlandskysten. Det var 73 mennesker ombord da båten brakk i to og sank ned på 150 meters dyp. Der har den ligget siden. Den ble funnet av det norske sjøforsvarets spesialfartøy KNM Tyr 22. februar 2003. U-864 ligger fremdeles på 150 meters dyp utenfor øya Fedje i Nord-Hordaland. Det er usikkert hvor mye kvikksølv som er igjen i båten, men man antar over 60 tonn. U-båten er fremdeles en politisk hodepine.
Letemannskap
Det finnes mange frivillige ordninger for letemannskap. De mest kjente er Norsk folkehjelp og Røde Kors. De frivillige organisasjonenes innsats i redningsoppdrag har økt de siste årene. Røde Kors Hjelpekorps blir kalt ut av politiet når noen blir savnet, ved ulykker, kriser og naturkatastrofer. Hver dag, hele året er ett eller flere hjelpekorps i aktivitet for å hjelpe mennesker. Det kan for eksempel være vann-, skred- og fjellredning. De kan ha førstehjelpsvakt ved idrettsstevner, festivaler, konserter, badestrender og utfartssteder. Mannskapet har da med seg nødvendig førstehjelpsutstyr, samband og transportutstyr og kan straks ta seg av folk som er blitt skadet. Det trengs opplæring for å være med på dette. De frivillige organisasjonene har også mange spennende aktiviteter for barn og unge. BARK, som er Barnas Røde Kors for de mellom 6 og 13 år, har mange aktiviteter, men det er forskjellig på hvor i landet du bor. Barn er selv med på å påvirke hvilke aktiviteter de skal gjøre. Meningen er å oppleve, mestre og få nye venner. Så kan man utvikle seg til å bli letemannskap når man blir eldre.
Lyn og torden
Lyn og torden kan oppstå over hele verden, men mest vanlig er det i områder hvor det er mye vått og mye vind. I Uganda og Indonesia er det mest torden. I Norge er det mest vanlig om sommeren, når det er varmt om dagen og temperaturen blir raskt kaldere om kvelden. Men det kan komme om vinteren også, da mest langs kysten og på vestlandet. Når temperaturer endrer seg, når det blir fort varmt på bakken og det fuktige dugget fordamper, og når luftstrømmene beveger på seg, så oppstår det noe som heter friksjon. Den kalde og den varme luften gnis mot hverandre og blir det energi. I gamle dager, da man trodde på norrøn mytologi, trodde man det var guden Tor som skapte tordenromling og lynglimt med bukkekjerra si. I det gamle romerike trodde man guden Jupiter kastet lynbolter smidd av guden vulkan. En tordensky kan ha enormt mye energi, så mye at den frigjør 10.000.000 kilowatt timer. En lyspære som står på i ett døgn bruker ca. ett kilowatt.
Kvikksølv på havets bunn
Kvikksølvforurensning skjer dessverre ofte og har mange årsaker. Tidligere brukte man kvikksølv i tenner, som medisin, i maten. Det var vanlig i termometere, blodtrykksmålere, elektriske brytere og instrumenter brukt til forskning, for å nevne noe. I dag vet man at det er giftig. Kvikksølvdamp er farlig. Men kvikksølv som ligger på havets bunn kan også være farlig for oss mennesker. Dersom små dråper av kvikksølg flyter ut i vannet, vil den bli spist opp av fisk eller andre sjødyr. Kvikksølv finnes naturlig i naturen, i fjell og i havet. Men det er når det er store mengder av dem, at det blir farlig. Når kvikksølvet kommer inn i levende organismer, og de blir spist av andre dyr, som igjen blir spis av oss mennesker, så kan vi også få skader av dette. Giften som kvikksølvet lager er spesielt skadelig for hjernen vår. Derfor må vi passe ekstra godt på når vi hører om kvikksølv i havet, så det ikke forurenser maten til dyrene i havet og som vi spiser.
Politiet til sjøs
Norge har en lang og utfordrende kystlinje. Stadig flere er ute i båt og ikke alle er like flinke til å følge reglene. Noen kjører for fort, noen kjører etter å ha drukket øl, noen kan ikke reglene om lys og lanterner godt nok. Da er det viktig at politiet følger med, så det ikke skjer ulykker hvor mennesker skader seg eller dør. Men det er ikke bare politibåtene som passer på sjøen vår. Politiet samarbeider med Kystvakta, Redningsselskapet og flere andre. Det er ikke alle politiavdelinger som har like fine båter som den på bildet. Sjøen er stor og om noen trenger hjelp, er det viktig at båten går raskt. Dessuten må de ofte ut å hjelpe folk når det er dårlig vær, så båten må være sterk og tåle mye bølger. Noen steder har politiet egen sjøtjeneste. Noen ganger må de også ut og lete etter folk, slik de gjør i boka om Sognefjorden.
